40 milliarder gode grunner til å tenke to ganger

Tar nettselskapene innover seg at fremtidens kraftnett ikke kan planlegges ut fra dagens teknologi?

Når norske nettselskap skal investere 140 milliarder kroner de neste ti årene, er det ett spørsmål de må stille seg. Hvordan skal de best bruke pengene i en periode med svært rask teknologisk endring, samtidig som dagens nett trenger vedlikehold og oppgradering?

Det er et spørsmål som ikke bare angår dem selv. Nettselskapene en dominerende andel offentlig eierskap, altså deg og meg. Og økte investeringer fører til økt nettleie som igjen betales av deg og meg.

En vesentlig del av midlene er knyttet opp til prosjekt som enten er vedtatt, påbegynt eller er nødvendig vedlikehold av gamle og dårlige linjer.

  • Automatiske strømmålere er vedtatt og skal være på plass hos alle husholdninger innen 2019. Prisen for det er 10 milliarder kroner
  • De to overføringskablene til Tyskland og Storbritannia koster hver mellom 1,5 og 2 milliarder Euro. Av dette tar Statnett halvparten av kostanden. Grovt regnet kan vi estimere rundt 16 milliarder kroner samlet.
  • Igangsatte prosjekt i sentralnettet er beregnet til 28,1 milliarder kroner
  • Nødvendige reinvesteringer i dagens kraftnett (sentral, region- og distribusjon) er summert til knappe 45 milliarder kroner

Da står vi igjen med rundt 41 milliarder kroner til nye prosjekt som mellom annet skal sørge for bedre handelsforbindelser innad i Norge, tilrettelegge for ny kraftproduksjon og ta unna forbruksøkning.

Farlig å stole på historisk trend

Tallene er oppgitt av regionale nettselskap og Statnett og er kun satt sammen av NVE.

I rapporten kan man lese at metodikken for fremskrivningen i de regionale utredningene for ”alminnelig forsyning” varierer.Det er overraskende at enkelte av utredningene som danner grunnlaget for investeringsbehovet ”kun er en relativt enkel framskriving basert på forventet befolkningsvekst eller historisk trend”.

For selv om en tiårsperiode isolert sett er en kort periode, er det lite som tyder på at energimarkedet kommer til å følge en historisk trend. Noe også NVE anerkjenner i sin kraftmarkedsanalyse frem mot 2030 hvor de de peker på at det vil skje store endringer på energimarkedet.

Sammensmelting

Til tross for at strømforbruket var på rekordhøye 132,2 TWh i fjor, var produksjonen enda større. Norske kraftverk produserte 148,8 TWh i 2016. Differansen mellom produksjon og forbruk er ca fire ganger mer enn behovet for at alle norske personbiler er el-kjøretøy.

Det er med andre ord nok kraft. Problemet oppstår når mange belaster strømnettet samtidig og man får et høyt effektuttak. Overstiger etterspørselen den tilgjengelige kapasiteten svikter nettet og det oppstår strømbrudd.

Den tradisjonelle løsningen har vært å forsterke nettet, men i dag går den teknologiske utviklingen, spesielt med sammensmelting av IT- og energisektoren så raskt at forbrukstoppene kan håndteres på andre måter.

Smart måling

Innføringen av smarte strømmålere, en investering på 10 milliarder kroner, skal gi en bedre informasjonsflyt om tilstanden på nettet og er utgangspunktet for å øke fleksibiliteten hos de aller fleste forbrukere. Som det vises til i Energimeldingen kan det åpne for større bruk av effektbaserte tariffer. Lar du være å bruke nettet nå belastningen er høy, får du en kostnadsbesparelse.

Statnett gjennomfører nå en studie av storskala laststyring for Nord-Norge hvor målet er å finne ut om AMS kan brukes til å koble ut forbruket til utvalgte sluttkunder, fremfor at hele områder går i svart.

Kombinasjonen av flere effektkrevende forbruksartikler og elektrifisering av bilparken skaper bekymring for nettkapasiteten. Forskere ledet av eSmart Systems i Halden har fått støtte fra Norges Forskningsråd for å utvikle løsninger de hevder vil øke kapasiteten i lokale nett med 25 prosent. Også her er AMS-målerne en sentral dataformidler. I tillegg slår Energimeldingen fast at distribusjonsnettet, basert på data over lademønster fra Elbilforeningen, vil takle introduksjonen av elbiler i stor skala.

Tilbyr fleksibilitet

Ifølge en rapport laget av Enfo Consulting på oppdrag fra Energi Norge, er det teoretiske potensialet for forbrukerfleksibilitet i Norge på 5000 MW fra industri og husholdninger, avhengig av ulike faktorer.

Med teknologi fra Enfo tilbyr LOS i dag kunder tjenester basert på aktiv styring av etterspørselsfleksibilitet og energistyring. Bedrifter kan stille effekt til rådighet for strømleverandør som selger den nettoperatører som benytter ressursene til å sikre mest mulig stabil drift av nettet. En økt satsing på fleksibilitetsmarked i fremtiden kan gjøre at også store bygninger og husholdninger i større grad kan bidra.

Egne energiceller

I Hvaler kommune ferdigstilles nå et eget mikronett med 1200 m2 solceller, fire vindkraftverk og batteriløsning gjør det mulig for enheter tilkoblet den lokale nettløsningen å koble seg fra strømnettet og operere som en egen ”energicelle” når det trengs. Basert på den nåværende kapasiteten kan de 10-12 enhetene ha tilnærmet normalt forbruk i 12-14 timer.

Virkelig spennende blir det når flere energiceller etableres og kommuniserer med hverandre og andre styringsenheter. Sammen med fallende batteripriser og økende egenproduksjon av energi, spesielt drevet frem av krav innen byggsektoren, gir lokale energitorg en helt ny utnyttelse av lokal energiproduksjon.

Teknologien er her

Å vise til ulike teknologiske muligheter er ikke det samme som å si at 41 milliarder kroner i planlagte investeringer kan skrotes. Å ta i bruk nye tekniske løsninger koster også penger. Men summen er så høy at det trengs et kritisk blikk og en dypere vurdering av alternativene.

Teknologien som endrer kraftnettet fra enveis – til toveis er allerede her. Ikke som en trend ute i den store verden, men i Norge. Det vil lønne seg for alle, både nettselskap og forbrukere, at det tas med i betraktningen når det fremtidige kraftnettet bygges.

Foto: Statnett

 

Hva betyr hydrogensamfunnet for deg?

Vårt datterselskap Greensight bistår med å utarbeide scenarioer og analyser knyttet til hydrogen og all annen fornybar energibruk!

Oversikt – Hva finnes av muligheter?

Innsikt – Hva passer  for deg?

Handling – Hvordan få ting til å skje?